Druetyper

Cabernet Franc Franc er spesielt anvendt som blandingsdrue i Bordeaux. Selv om den kan være full av kropp og kan stå alene, som en Cabernet Sauvignon og Merlot, har den en tendens til å være tynnere - spesielt over tid. Den blandes spesielt med Cabernet Sauvignon og gjør vinene fruktrike. Var aldri mer enn en tredjedel av denne druen i våre testviner og rådet fant liten sammenheng mellom bruken av denne druen og kvalitet/smak.
Cabernet Sauvignon er vel "kongen" over alle (røde) druer. Den er veldig stabil og er plantet over det meste av verden. Mens den går alene i enkelte super-toscanere, er druen ryggraden i de største Bordeaux-vinene der den blir blandet med Cabernet Franc, Merlot eller Petite Verdot. Noen steder frembringer den viner med usedvanlig dybde, rikdom, konsentrasjon og stor holdbarhet. Ublandet er Cabernet Sauvignon-vinene med stor intensitet, mørk fiolett og med duft av solbær, blomst og krydder, samt med mye tannin. Cabernet Sauvignon-viner er typisk lagret i eikefat for å bløtgjøre vinen, noe som også gir vinen et streif av vanilje. Druen har bydd på et vidt spekter av viner der Alfonso har dratt til med 5-er fem ganger (per september, 2002). I motsatt ende av skalaen har Juan tatt frem slakterkniven og gitt to 2-ere og en 1-er.
Gamay er en Rødvinsdrue som er eneherskende i Beaujolais, hvor den gir noen fruktrike og lett tilgjengelige viner. Spesielt hos skoleringsansvarlig Carlos falt dette i smak.
Merlot er som Cabernet Sauvignon en verdensdrue. I Bordeaux er den også en dominerende drue hvor den blandes med de øvrige "Bordeaux-druer". Merlot gir en bløt, smidig, medium-fyldig vin med smak av bær og sjokolade. Står den helt alene er den en veldig tynn og bløt vin, som de fleste vil kunne like - derfor den store etterspørselen. Den er best hvis den får litt ryggrad fra f.eks. Cabernet Sauvignon, som også kan tilføre den farge og tannin. I St. Emilion og Pomerol er hovedvekten lagt på Merlot og her produserer man noen fantastiske viner, kulminerende med Château Pétrus fra Pomerol. Har neppe vist seg fra sin beste side i de fleste av våre tester Men! Verdt å merke seg at Merlot dro inn 2. plassen i kåringen av årets vin, 2001 ved St. Clair fra New Zealand. Sergio slo til med 6- på denne kveldens siste vin og arget seg over det hundredelet som skilte opp til Faustino I Gran Reserva
Nebbiolo er druen i Barolo og Barbaresco fra Piemonte i Italia.Nebbiolo gir, i de gode årgangene, noen store, kraftige og veldig holdbare viner. Den har noe blomst og kirsebær når den er ung men utvikler senere litt trøffelsmak, som for øvrig gror i Piemonte. Om Barolo sies det, å det var "Kongenes vin og vinens konge" - i de gode årgangene er det bestemt noe om snakken. Nebbiolo-druen brukes også til andre Piemonske viner, f.eks. Nebbiolo d'Alba, som har en mer overkommelig pris. Skal testes i Oktober, 2002.
Pinot Noir er druen i Bourgogne, men den blir også brukt som sentral ingrediens i Champagne. Det er en sårbar drue som kan gi de mest fantastiske og største viner i verden, men også noen av de største skuffelser. Når den er best er det sort kirsebær, krydder, hindbær og solbær, som dominerer. Den kan også være ordinær, tynn og simpel. Det er en av de vanskeligste druer å dyrke, da den reagerer kraftig på temperatursvingninger, og går lett i stykker når den først er blitt plukket. Våre Pinot Noir test-viner fra Bourgogne ble tatt greitt i mot uten å gå meget i den ene eller andre retningen. Muligens må man opp på et høyere prisnivå i dette vindistriktet for å få mer fart på terningen.
Riesling, hvitvinsdruen, er karakterisert ved den blomsteraktige parfymen, men så varierer den veldig, alt etter hvor i verden den blir dyrket. Eksempelvis blir vinene tørre i Alsace, mens i Pfalz blir de krydrede, rike og fyldige. I Mosel/Saar blir vinene søte og lettdrikkelige som vises klart i den særs vellykkede utflukten til Mosel i april, 2002. Hele den påfølgende sommeren vasset vi over av særlig Bernkastels stolte produkter.
Sangiovese er ryggraden i mange italienske rødviner fra Chianti og Brunello di Montalcino og i flere "Super-Toscanere" fra samme område. Sangiovese er kjennetegnet ved en smidig struktur, stor kropp med krydder, hindbær, kirsebær og litt anis. Når den blir blandet med Cabernet Sauvignon i noen av "Super-Toscanerne", gir det en bløtere struktur og løser tanninen opp til et fremragende resultat. Med unntak av en vin, kunne gruppen støtte de lovprisende ord om Toscana/Sangiovese. Alfonso overrasket stort og klinte til med en 6- på Villa Antinori Chianti Classico Riserva.
Shiraz/Syrah. Nevner man noen av verdens største viner som Hermitage og Côte-Rôtie i Frankrike og Penfolds Grange i Australia, så er fellesnevneren Syrah eller Shiraz, som den kalles i bl.a. Australia. Den gir noen majestetiske viner som er veldig holdbare. Syrah gir noen rike, komplekse og karakteristiske viner med kjennetegn som pepper, krydder, sort kirsebær, tjære og lær. I det sydlige Rhône brukes den bl.a. i Châteauneuf-du-Pape. I Australia brukte man i mange år Shiraz til alminnelige hverdagsviner, men i de senere år er det dukket flere og flere kvalitetsviner opp med Shiraz-druen - spesielt fra gamle vinstokker i Barossa Valley. Shiraz ble en vinner ved Sergios australske sjøslag. Rhône-vinene fikk på den andre siden ikke vinrådet til å sette igang ovasjoner.
Tempranillo, eller Tinto del País. På Victorios jomfrumøte hos Carlos sto det Rioja på plakaten og hos det ferske medlemmet i brorskapet falt vindruen tydelig i smak - 4,5 i snitt. Med tanke på en uttrykt skepsis til rødvin på generell basis, kom dette noe overraskende. Det bør vel nevnes at Jacobo også smalt opp samme vurdering av Rioja-vinene.
Touriga Nacional. Portugisisk rødvin - clear off!


BARBERA dyrkes spesielt i Piemonte i Norditalia. Barbera-vinene er karakterisert ved et høyt syreinnhold, noe som gjør dem klare og friske med en rubinrød farge, stor kropp og et lavt tannininnhold. Riktig god matvin. Skal testes i Oktober, 2002.

GRENACHE/GARNACHA er veldig motstandsdyktig overfor tørke og varme og gir en fruktaktig, krydret og halvfyldig vin med en behagelig garvesyre. Det er verdens nest mest plantede drue og brukes spesielt i det sydlige Rhône i Frankrike, eksempelvis som blandingsdrue i Châteauneuf-du-Pape. I Spania, hvor man kaller druen for Garnacha, brukes den spesielt i Rioja der den blandes med Tempranillo. Har vært igjennom noen viner med den druen som blandingsdrue. Resultatene var jevnt bra.

MALBEC var engang en viktig drue i Bordeaux. Men den ikke særlig hårdføre druen er stille og rolig blitt avløst av Merlot, Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc. I Argentina har man hatt en vis suksess med denne druen og kanskje den får en oppblomstring fra den nye verden?

ZINFANDEL (rød) er først og fremst den mest plantede druen i California, hvor den både blandes med andre (Cabernet Sauvignon) og står alene. Men den er bevist å være den samme druen som Primitivo som spesielt dyrkes i Apulien - "hælen" av Italia. Den kan gi en vin med veldig stor fylde, stor intensitet og en del tannin, som gjør den egnet til lagring. Som regel en ganske god rødvin til en fornuftig pris. Zinfandel må likevel ta en viss del av skylden for å få frem vinrådsmøtets verste vin (per utgang av 2002). Turning Leaf Zinfandel, 1999 viste California fra sin mest grusomme side. 1,62 er med god margin den laveste scoren vinrådet har gitt, og man håper å slippe et slikt til de grader mislykket produkt ved senere anledninger.

Andre druetyper

Chardonnay. Når den er god gir Chardonnay fete, rike og intense viner med smak av en lang palett av frukter. Den kan med fordel lagres på eikefat. Da Chardonnay også er relativ grei å dyrke og gir et stort utbytte finnes det mange Chardonnay-viner på markedet - også noen som ikke nødvendigvis er særlig spennende, så pass på!
Chenin Blanc. Bildet her er en Chenin Blanc med Noble Root. Ellers en hvitvinsdrue som gir gode viner, spesielt i Loire dalen i Frankrike.
Dolcetto er en Italiensk rødvinsdrue. Den gir en lett og bløt vin som ikke bør lagres. Dyrkes spesielt i Piemonte.
Gewürztraminer er en druetype som gir kraftige, aromatiske og litt parfymerte hvitviner. Druen dyrkes spesielt i Alsace, men også i Tyskland og flere steder i ”den nye verden”.
Melon de Bourgogne er også kalt Muscadet. I Nantes-området kan Muscadet-navnet først brukes når vinstokkene er 4 år gamle.
Muscadelle (Muscat? mangler info)
Palomino Fino. Vanligst, Palomino er den viktigste druen til sherry-produksjonen i Jerez de la Frontera.
Pinot Gris brukes til hvitvin, trass dens farge. Pinot Grigio, som er navnet i Italia, hvor den i det nordøstlige hjørnet produserer masnge hverdagsviner og noen få rigtig gode tørre hvitviner. Pinot Gris blev oprinnelig dyrket i Bourgogne, hvor den er blitt avløst av andre druer, men i Alsace dyrkes den under navnet Tokay. I det sydlige Tyskland vokser den også under navnet Ruländer. Når den er god er den bløt med litt parfyme og med mer farge enn de fleste hvite viner.
Sauvignon Blanc brukes alene i Loire, Sancerre og Pouilly-Fumé. Den finnes i det meste av Bordeaux, hvor den typisk blandes med andre druer. Videre dyrkes den med fine resultater i New Zealand og i USA. Den går godt sammen med Sémillon og kan godt tåle fatlagring. Noen produsenter blander den med litt Chardonnay for å gi den litt mere kropp. Den er best når den er ung men kan godt tåle litt lagring.
Trincadeira (mangler info)

AIRÈN
Hvitvinsdrue i Spania. Brukes spesielt i vinene fra La Mancha, hvor den også blandes i røde viner.

ALBANA
Drue (og hvitvin) fra Emilia-distriktet i Italia.

ALIGOTÈ
Hvitvinsdrue fra Bourgogne. Vinene, som også kalles Bourgogne-Aligoté, er normalt ikke så spesielle. Kun når den blandes med Crème de Cassis (solbærlikør) og brukes til Kir.

ARAMON
En veldig robust druetype. Har spesielt vært dyrket i Sydfrankrike.

BADASCONYI
En av de mest berømte appellationer i Ungarn og navnet på en drue som er mye anvendt samme sted. Dyrkes spesielt i Piemonte i Norditalia. Den brukes i viner som Barbera d'Asti, Barbera d'Alba og Barbera di Monferato. Barbera-vinene er karakterisert ved et høyt syreinnhold, noe som gjør dem klare og friske med en rubinrød farge, stor kropp og et lavt tannininnhold. Riktig god matvin.

BASTARDO (rød)
En av druesortene som brukes til produksjon av portvin og madeira.

BLAUER PORTUGIESER (rød)
Rød druetype som spesielt dyrkes i Østrike og gir lette viner, som gjerne må drikkes avkjølt.

BOAL / BUAL
Druetype som brukes til fremstilling av Madeira.

BONARDA (rød)
Druetype som brukes til mørke rødviner og som spesielt dyrkes i Piemonte i Norditalia.

BOUCHET (rød)
Lokalt navn for Cabernet-druen i St. Emilion og Pomerol i Bordeaux. Cabernet Sauvignon kalles for Petit Bouchet og Cabernet Franc for Gros Bouchet.

BRUNELLO (rød)
Brunello er en mørk kloning av Sangiovese-druen og er den eneste tillatte drue i Brunello di Montalcino-distriktet i Toscana. Vinene er dyprøde - nesten sorte - og noen kraftkarer, som modner langsomt og er veldig langtlevende. Når de er på sitt beste er de noen av Italias beste viner.

CANAIOLO (rød)
Italiensk drue, som bl.a. kan inngå i fremstillingen av Chianti.

CARIGNAN
En av de mest utbredte rødvinsdruene i Frankrike, som mest brukes til alminnelige bordviner.

CHASSELAS
Produktiv hvit druetype som normalt ikke gir særlig gode viner.

CINSAULT
Rødvinsdrue som spesielt dyrkes i Sydfrankrike, hvor den bl.a. brukes i vinene fra Chateauneuf-du-Pape.

FOLLE BLANCHE
Grønn druetype, som gir en lett og lys vin. Ble før i tiden spesielt anvendt til cognac, men nå dyrkes den mest omkring Nantes der den gir en vin som kalles Gros Plant.

FRANKEN RIESLING
Et navn som en gang i mellom brukes om Sylvaner-druen, selv om denne ikke er en Riesling.

FREISA
Italiensk rødvinsdrue og samtidig navnet på vinen som lages på den i Piemonte i Italia. Den kan være både tørr og lett muserende.

FRIOLARO
Italiensk rødvinsdrue og samtidig navnet på den vinen som lages på den i Padua, nær Venedig i Italia. Vinen er ordinær og drikkes mest lokalt.

FURMINT
Ungarsk druetype som er hoveddruen i landets berømte Tokay-vin og i andre av landets viner.

GARGANEGA
Hvit druetype fra Italia og hoveddruen i Soave-vinen samme med Trebbiano.

GARNACHA (rød)
Spansk for Grenache - se denne.

GRENACHE BLANC
(Garnacha Blanca) brukes i hvitviner fra de sammen områder som Grenache.

GRIGNOLINO
Italiensk rødvinsdrue og navnet på den vinen den inngår i. Den fremstilles spesielt i området nord for byen Asti i Piemonte.

GROSLOT
Rødvinsdrue som brukes mye i Loire til fremstilling av den halvsøte Rose d’Anjou.

GUTEDEL
Tysk navn for den ikke særlig velsmakende Chasselas-druen. I Sveits kalles druen for Fendant.

KADARKA
Ungarsk rødvinsdrue og druen bak de bedre rødvinene fra landet.

LAMBRUSCO
Lett muserende vin fremstilt på druen av samme navn i Emilia-Romagna i Italia.

MALMSEY
Det engelske ord for Malvasia og navnet på en bestemt Madeira-type.

MALVASIA
Hvit druetype, som dyrkes mange steder rundt om Middelhavet og på Madeira.

MALVOISIE
Fransk ord for Malvasia.

MEUNIER
Kalles også Pinot Meunier og er da også en undersort av Pinot Noir. Den brukes spesielt til fremstilling av Champagne.

MOSCATEL
Det portugisiske navnet på Muscat-druen.

MOURVÈDRE
Rødvinsdrue som spesielt dyrkes i Sydfrankrike. Brukes bl.a. i mange Rhône-viner og er hoveddruen i rødviner fra Bandol.

MUSCAT
Druetype som gir sterkt duftende og litt søtlige hvitviner. Det finnes et hav av forskellige Muscat-arter.

MÜLLER-THURGAU
En druetype som er en krysning mellom en Sylvaner og en Riesling og (desverre) en av de mest plantede druer i Tyskland. Den gir i beste fald noen velduftende litt søte viner.

PEDRO XIMENÉZ
Spansk druetype som gir veldig kraftige viner i Montilla og Malaga. Brukes etter tørking i solen også i forskellige søte typer sherry.

PETITE SIRAH
Californisk druetype i familie med Syrah fra Rhône.

PINOT
Bourgognes berømte drue, hvis familie nå dyrkes mange steder i verden.

PINOT BLANC (hvit)
Pinot Blanc blir ofte kalt for ”den fattige manns" Chardonnay på grunn av sin lignende smak og struktur. Pinot Blanc blir anvendt i Champagne, Bourgogne, Alsace og i Tyskland, Italia og California og kan gi en virkelig god vin. Når den er god er den intens, konsentreret og kompleks med moden pære, krydder, citrus og honning-aromaer. Er best når den nytes ung, men kan også lagres.

PINOT CHARDONNAY
Det helt rigtige navn for Chardonnay.

PRIMITIVO
Italiensk rødvinsdrue og vin, som spesielt dyrkes i Apulien - “hælen” av Italia. Som regel en ganske god rødvin til en fornuftig pris. Primitivo heter Zinfandel i USA.

SCHEUREBE
En tysk drue som er en krysning mellom en Riesling og en Sylvaner.

SÉMILLON
Hvitvinsdrue som spesielt brukes i Bordeaux til de søte vinene i Sauternes og de tørre vinene i Graves.

SERCIAL
Drue som brukes til Madeira og gir den tørreste av disse. Myten på øya siger, om druen i virkeligheden er en Riesling.

SILVANER / SYLVANER
Var tidligere den mest plantede druetype i Tyskland men har vært i tilbakegang i mange år. Den gir de fleste steder alminnelige hverdagsviner, men kan i Frankrike gi riktig gode viner.

SPÄTBURGUNDER)
Tysk for Pinot Noir.

TREBBIANO
Hvitvinsdrue fra Italia. Kalles også for Ugni blanc og under dette navn brukes den bl.a. som grunnvin til Cognac.

VELTLINER
Hvitvinsdrue fra Østrig.

VERDELHO
Druetype og en søtlig madeira-type.

WEISSBURGUNDER
Tysk for druen Pinot Blanc.